Den ukjente

I dag sa jeg henne igjen. Pa fortauet utenfor en manufakturforretning. Hun
studerte vindusutstillingen. En kvinne forst i fortiarene, hoy med en stolt
holdning.
I de siste ukene har jeg sett henne mange ganger. Nesten daglig. Hennes rene ansiktstrekk og de triste oyne. En frisk ansiktsfarge. Hennes
velstelte men tilarskomne gronne kape. Den er, ved narmere ettersyn noe
falmet. De lavhalte stovlettene er ikke kjopt i host. Hennes har barer preg
av sjeldne besok pa harsalong. Likevel er det noe rent ved henne. Og noe
usarbart. Pa en uforklarlig matе viljesterk.
Hun virker beskjeden, narmest sky. Pa et vis er det noe utilnarmelig over
henne. Hun er sot.
Forste gang jeg sa henne var pa kafe. Et enkelt sted nede ved kanalen, med
respatexbord og et magert utvalg i disken. �rsaken til at jeg enkelte
ganger besoker kafeen er middagen. Stedets kjottkaker. Det er den eneste
retten pa middagsmenyen. Hjemmelaget.
Hun satt ved bordet i inn erste hjorne, nar toalettdorene. Narmest som hun
gjemte seg. Et stykke Mor Monsen og en kopp kaffe med flote var den
ukjentes maltid. Selv om det var beskjedent, gikk det mer enn en time for
kaffekoppen var tomt. I hvert fall loftet hun den til munnen med visse
mellomrom. Kanskje var kafeen hennes varmestue?
Jeg vet hun betrakter meg. Som jeg betrakter henne. Likevel tror vi ikke аt
den andre registrerer det. Det er blitt et spill med ukjent utfall. Finnes
det noen form for premiering? Vil det ende uten аt vi engang har oppnadd
verbal kommunikasjon?
De siste 14 dagene har vi mottes nesten daglig. Hun har funnet ut deler av
min rytme. Kanskje i meste laget. Jeg kan se henne pa morgenen, pa tur til
lunch, enkelte ganger nar jeg er pa hjemveg.
Selv om jeg varierer lunchsted kan hun passere utfor, bare for a registrere
at jeg er der. Pa et vis foler jeg meg overvaket, kartlagt.
Jeg tar meg ofte i а tenke pa henne. Ser pa henne som en kvinne som har
sett bedre dager. Hun har opplevd solsiden. Det gode liv. Om dette er
korrekt ma gudene vite. Jeg ser henne som kvinne med alt det innebarer. Ser
for meg hva den gronne kapen skjuler. Av naken hud ser jeg da bare en flat
mave med еt hjerteformet navlehull.
Skal jeg innlede til samtale? Invitere pa et maltid? Sporre om hensikten
med dette spillet?
Nei, jeg onsker ingen avsloring pa dette tidspunkt. Jeg haper spillet kan
fortsette. Ha dette a se frem til. Det har med forventning a gjore. Den bor
toyes i tid.
Spenningen opptar meg. Den far meg til a se frem til morgendagen. Jeg
gleder meg til a se den ukjente igjen. Til atter i smug a betrakte henne.
Forste gang jeg sa henne, pa kafeen ved kanalen var det en gra kjedelig
kvinne som satt i hjornet. Tiden som har gatt har gjort henne vakker,
sensuell, spennende.
Disse mine ukontrollerte folelser skyldes ikke manglende narhet til
kvinner. Ingen direkte savn a v erotiske opplevelser. Det er en ukjent
dragning. Bruker hun tiden til а vurdere meg som et objekt for sine
manglende opplevelser?
Forelopig vil jeg ikke vite det. Vil beholde spenningen. Ikke fortelle det
til noen. Ha det for meg selv.

Synd at natten er sa lang.

Jeg søker mannfolk som kan knulle meg gang etter gang. . . ;)

Flere bilder med meg på uforpliktende sex dating side http://uforpliktendesex.com/members/18894789/