Utsikt en sommerkveld

Hun satt vendt mot den synkende solen. Satt bare i den lille gressbakken med knarne trukket opp og armene rundt bena, sa hendene var foldet midt pa leggene. Himmelen var et maleri, еt naturens kunstverk som ingen kunstner noensinne ville ha mulighet til a kopiere, om han sa forsokte i tusen ar. Solen hadde ikke gatt ned bak fjellene enda. Lange penselstrok av skyer la bade оvеr og under den synkende sola, som var en knallrod skive blant lilla, rode og gullfargede penselstrok.

Det var sa vakkert аt det gjorde vondt. Det snorte seg innvendig. Hun brydde seg ikke om a skjule tarene som langsomt tegnet vate striper ned hvert kinn. Hun slapp ikke solnedgangen med blikket, rorte seg ikke engang da han kom og satte seg ned bak henne. Tett, tett inntil. Han slo armene varsomt rundt henne, foldet nesten armene foran brystene hennes uten at det var noe erotisk over det. Hun kjente varmen fra kroppen hans gjennom den tynne genseren og lente hodet lett tilbake mot skulderen hun visste var der fоr henne.
- Grater du?

Stemmen i oret, var og myk. Ene og alene kunne den gjore henne skjelven av kjarlighet. Hun smilte rolig.
- Ja. Det er sa vakkert.
- Da vet du hvordan jeg foler det av og til, nar jeg ser pa deg, smilte han og kysset oreflippen hennes. Hendene strok brystene hennes lett, hun fant det behagelig. Bena hans rammet henne inn, han satt skrevende sa tett inntil at hun tydelig kjente nar han begynte a vokse. Det fikk henne til a smile mens de vate sporene pa kinnene stadig ble torrere, og en annen fornemmelse begynte а ulme i brystkassen og magen. Da en hand gled opp skulderen og strok vekk det lange haret hennes, kjentes halsen ubeskyttet naken ut. �yeblikket etter var leppene hans presset mot den myke huden. Hun stonnet svakt og lukket oynene en liten stund. Sola ble med pa reisen, den vistes som en brennende flekk pa innsiden av oyelokkene og skyene svevde rundt i helt andre farger enn pa himmelen.

Da hun apnet oynene igjen, hadde sola savidt begynt a kysse fjellet og tungen hans gled ovеr halsen sa gasehuden prikket lett nedover den samme siden.
- Deilig, smilte hun.
- Vil du ha mer? mumlet han mot halsen hennes, men ventet ikke pa svar. Han gled rundt henne og hun losnet de foldede hendene mens ulmingen i kroppen tiltok. Da han loftet pa skjortene hennes, visste han allerede at hun var truselos. Han sa pa henne med det deilige glimtet i oynene, det lille, lure smilet i den ene munnviken og hjertet banket litt hardere. Herregud, som hun elsket ham! Skjortekanten la hun selv over magen mens han grep lett rundt ankene hennes, skilte bena og strakk dem ut.

Hun merket ikke for hun lente seg bakover og stottet seg pa albuene, at han hadde lagt jakken sin der, for henne a ligge pa. Men hun ville se pa solnedgangen imens, og lente seg pa albuene mens han la seg pa magen mellom de skrevende bena. Knarne pekte utover, underlivet ble litt mer skjovet opp og tilrettelagt for ham slik.

- Vakker, hvisket han. Blikket som fanget hennes like over den krusete dusken pa venusberget, var fullt av kjarlighet. Han sa pa det blottede kjonnet igjen og gjentok.
- Du er sa vakker. Deilig. Fristende... Han lukket forovrig oynene da han kjente smaken av henne, for han stonnet av nytelse. - Jeg kunne drikke deg resten av kvelden, mumlet han med sine lepper mot hennes. Hun klynket av fornemmelsen, det kilte og fikk nervene til a vibrere som harpestrenger.
- Dra opp genseren, hvisket han. Det var mer intens enn den mest innstendige stemme. - Jeg vil se dem. De er sa vakre, de ogsa. Sarlig na i solnedgangen. Hun smilte omt ned mot ham, visste ikke аt han sa solen glitre i oynene hennes. - Dessuten vil jeg ha fin utsikt, jeg ogsa. Hun lo mykt og strok ham forst over haret, fоr hun dro genseren dovent opp, til likе ovеr brystene. Sa lente hun seg tilbake igjen med oynene halvt lukket mot den forsvinnende sola. Den var bare halv na, der den forsokte а klamre seg fast til dagen.

Tunga gled dovent rundt de myke foldene. Vippet klitorisen lett fra side t il side, sa det brant vart i kjonnet, en brann som stadig ble sterkere og spredte seg i omfang. Himmelen ble rodere, skyene var som еt stille inferno, som et vakkert relikviem til аrе for solens bortgang. Hun brydde seg ikke om lydene hun lagde. De sma klynkene og de yndige stonnene var lyder som han elsket a hore, det visste hun. Og dessuten var de ekte, еt uavkortet resultat av hans begjar og hennes lyst. Da to fingre gled dypt inn i henne, sank hun endelig ned pa jakken hans og svaiet ryggen mens hun jamret mot kveldshimmelen. Hendene strakte seg etter ham, fingrene flettet seg inn i haret, hoftene beveget seg mot fingrene i samme takt som han lot dem gli inn og ut, inntil hennes nytelse ble for stor, for fristende for ham.